Edizione diplomatico-interpretativa

Versione stampabilePDF version
  I
Les douces dolors (et) li mal ple
sant qui uiegnent damors su(n)t
douz (et) cuisant (et) qui fet fol hardement a
peines aura secors ien fis un dun la pe
ors me tient ou cors que ien sent.
Les douces dolors
et li mal plesant
qui viegnent d’amors
sunt douz et cuisant,
et qui fet fol hardement
a peines avra secors.
J’en fis un d’un la peors
me tient ou cors que j’en sent. 
  II
]B[ien
est granz folors damer loiaument qui por
roit aillors changier son talent he. dex
ien ai pris tant quaincois seroit une tors
portee a terre de flors q(ue)n men ueist re
creant.
ien est granz folors
d’amer loiaument.
Qui porroit aillors
changier son talent!
He, Dex! J’en ai pris tant,
qu’ainçois seroit une tors
portee a terre de flors
qu’en m’en veïst recreant.
  III
Lonc respit mont mort (et) g(ra)nt
desirrier (et) ce qua son tort me uelt cor
recier mains en fera a prisier se ie nai
deli confort cou mont na chose si fort
por li ne me fust legiere.
Lonc respit m’ont mort
et grant desirrier
et ce qu’a son tort
me velt correcier.
Mains en fera a prisier,
se je n’ai de li confort,
c’ou mont n’a chose si fort
por li ne me fust legiere.
  IV
Ie chant (et)
deport por moi solacier (et) uoi en ma
sort anui (et) dangier. si porrai bien peri
llier q(ua)nt ne puis uenir aport ne ie nai
aillors resort sanz maleiance brisier.
Je chant et deport
por moi solacier
et voi en ma sort
anui et dangier,
si porrai bien perillier
quant ne puis venir a port,
ne je n’ai aillors resort
sanz ma lejance brisier.
  V
Dame ia tot mis (et) cuer (et) penser en
uos (et) assis sanz ia remuer se ie uoloie
conter u(ost)re biaute u(ost)re p(ri)s iauroie t(ro)p
anemis por ce ie ne men os parler. 
Dame, ja tot mis,
et cuer et penser,
en vos et assis
sanz ja remuer.
Se je voloie conter
vostre biauté, vostre pris,
j’avroie trop anemis;
por ce je ne m’en os parler. 
  VI
Da
me ie ni puis durer que tot ades mira a
des pis. tant que uos diez amis ie uos
uueil mamor doner.
Dame, je n’i puis durer,
que tot adés m’ira adés pis,
tant que vos diez: «Amis,
je vos vueil m’amor doner».